Ny bok for blogging?

Ja, da var det på tide igjen. Har bestemt meg for å lese boka Gravbøygen Våkner av Sigbjørn Mostue. Det er en bok i Fantasy-sjangeren, som ser lovende ut. Den er første bok i trilogien Alvetegnet, og hvis denne er bra skal jeg garantert lese de to andre også. Boka ser bra ut. Omslaget er passe dystert, og setter en bra stemning. Dette gleder jeg meg til.

Okei, da har jeg lest de første fire kapitlene, og sitter igjen med mange inntrykk.
For det første, boka er VELDIG oppslukende. Jeg hadde problemer med å legge den fra meg da lesetimen var over, og det sier sannsynligvis litt om boka.
Boka handler om en gutt som heter Espen, som går på ungdomskolen. Historien starter siste dagen før sommerferien, hvor han ser en gruppe gutter som bøller en jente i klassen hans på det groveste. Espen, feig og liten som han er, overser det i frykt for å bli dratt inn. Når skolen er over for sommeren, drar han til fjellet med mora, til gården til besteforeldrene. Der introduseres morfaren til Espen, som virker sinnsyk og prater om overnaturlige krefter. Onkelen til Espen vil jevne hele Gamleskogen med jorda for å utvide åkrene, men morfaren roper at han vil vekke krefter han ikke kan forstå. Espen kommer deretter over en skinnende gullnøkkel og møter Nils, en nisse. Nils gir Espen evnen til å 'forstå' naturen (med andre ord, han kan forstå hva trærne og sauene sier). Sammen begir de seg inn i skogen til en forlatt seterbygning. Der blir Espen angrepet av et skrømt, som forsøker å stjele sjelen hans. Nils kommer til unnsetning og jager vekk skapningen, men advarer samtidig Espen om at de vil møte verre ting enn skrømt.

Herfra går det slag i slag. Eva, jenta som ble mobbet på skolen, kommer til gården med foreldrene og havner i den samme knipa som Espen. Hun prøver å følge etter, men havner i sine egne problemer. Etter hvert skjønner hun at Espen må kjempe alene mot ondskapen, og at den beste måten hun kan hjelpe på er ved å stoppe onkelen til Espen fra å hogge ned skogen. Espen derimot kommer stadig nærmere det avgjørende slaget mot Gravbøygen, en overnaturlig skapning som vil spise alle de magiske skapningene som lever i Gamleskogen, og som blir sterkere jo mer av skogen som hogges. Espen klarer etter hvert å finne det eneste våpenet som kan bite på Gravbøygen, nemlig sverdet Bergabitt. Mens Espen kjemper sin innbitte kamp mot monstre og skrømt, kjemper Eva sin egen kamp for å bli trodd.

Herfra skal jeg ikke si så mye om historien, siden jeg ikke vil ødelegge spenninga helt. Isteden skal jeg si litt om mine inntrykk av boka. Jeg har lest en del fantasy i min tid, hovedsaklig internasjonale bestselgere som Tidshjulet-serien og Ringenes Herre (pluss de andre bøkene av Tolkien). For det første vil jeg si at denne norske fantasy-boka er helt klart beregnet på et annet publikum. Mens Tidshjulet og Ringenes Herre er veldig store og komplekse serier, som er mer beregnet på eldre ungdom og voksne, er Gravbøygen Våkner mer tydelig beregnet for yngre ungdom, sånn rundt 11-12 årsalderen.

På grunn av forskjellen i publikum, merker jeg meg også noen forskjeller fra de engelske fantasybøkene. Språket er enklere, men fortsatt flytende og beskrivende nok til at vi eldre kan nyte den til det fulleste. Det er ikke like mange karakterer med, noe som jeg synes er litt synd. Karakterene er dessuten litt klisjèfylte. Jeg mener, hvor mange ganger har jeg lest om "ufrivillig helt"-personer? Altfor mange ganger. Men i denne boken virker det greit. Karakterutviklingen er også god. Espen er en feiging og en nerd i starten av boken, men konfronteres med seg selv. Han bukker ikke under presset, men står i mot og bruker kunnskapen sin om dataspill til å snu kampene til sin fordel. Eva er en god støttespiller, og det er vel tvilsomt om Espen kunne ha vunnet uten henne. "Bak enhver vellykket mann står det en kvinne og himler med øynene" er vel ordtaket.