Haraio's World

My Photo
Name:
Location: Trondheim, Norway

Thursday, January 31, 2008

Ny bok for blogging?

Ja, da var det på tide igjen. Har bestemt meg for å lese boka Gravbøygen Våkner av Sigbjørn Mostue. Det er en bok i Fantasy-sjangeren, som ser lovende ut. Den er første bok i trilogien Alvetegnet, og hvis denne er bra skal jeg garantert lese de to andre også. Boka ser bra ut. Omslaget er passe dystert, og setter en bra stemning. Dette gleder jeg meg til.

Okei, da har jeg lest de første fire kapitlene, og sitter igjen med mange inntrykk.
For det første, boka er VELDIG oppslukende. Jeg hadde problemer med å legge den fra meg da lesetimen var over, og det sier sannsynligvis litt om boka.
Boka handler om en gutt som heter Espen, som går på ungdomskolen. Historien starter siste dagen før sommerferien, hvor han ser en gruppe gutter som bøller en jente i klassen hans på det groveste. Espen, feig og liten som han er, overser det i frykt for å bli dratt inn. Når skolen er over for sommeren, drar han til fjellet med mora, til gården til besteforeldrene. Der introduseres morfaren til Espen, som virker sinnsyk og prater om overnaturlige krefter. Onkelen til Espen vil jevne hele Gamleskogen med jorda for å utvide åkrene, men morfaren roper at han vil vekke krefter han ikke kan forstå. Espen kommer deretter over en skinnende gullnøkkel og møter Nils, en nisse. Nils gir Espen evnen til å 'forstå' naturen (med andre ord, han kan forstå hva trærne og sauene sier). Sammen begir de seg inn i skogen til en forlatt seterbygning. Der blir Espen angrepet av et skrømt, som forsøker å stjele sjelen hans. Nils kommer til unnsetning og jager vekk skapningen, men advarer samtidig Espen om at de vil møte verre ting enn skrømt.

Herfra går det slag i slag. Eva, jenta som ble mobbet på skolen, kommer til gården med foreldrene og havner i den samme knipa som Espen. Hun prøver å følge etter, men havner i sine egne problemer. Etter hvert skjønner hun at Espen må kjempe alene mot ondskapen, og at den beste måten hun kan hjelpe på er ved å stoppe onkelen til Espen fra å hogge ned skogen. Espen derimot kommer stadig nærmere det avgjørende slaget mot Gravbøygen, en overnaturlig skapning som vil spise alle de magiske skapningene som lever i Gamleskogen, og som blir sterkere jo mer av skogen som hogges. Espen klarer etter hvert å finne det eneste våpenet som kan bite på Gravbøygen, nemlig sverdet Bergabitt. Mens Espen kjemper sin innbitte kamp mot monstre og skrømt, kjemper Eva sin egen kamp for å bli trodd.

Herfra skal jeg ikke si så mye om historien, siden jeg ikke vil ødelegge spenninga helt. Isteden skal jeg si litt om mine inntrykk av boka. Jeg har lest en del fantasy i min tid, hovedsaklig internasjonale bestselgere som Tidshjulet-serien og Ringenes Herre (pluss de andre bøkene av Tolkien). For det første vil jeg si at denne norske fantasy-boka er helt klart beregnet på et annet publikum. Mens Tidshjulet og Ringenes Herre er veldig store og komplekse serier, som er mer beregnet på eldre ungdom og voksne, er Gravbøygen Våkner mer tydelig beregnet for yngre ungdom, sånn rundt 11-12 årsalderen.

På grunn av forskjellen i publikum, merker jeg meg også noen forskjeller fra de engelske fantasybøkene. Språket er enklere, men fortsatt flytende og beskrivende nok til at vi eldre kan nyte den til det fulleste. Det er ikke like mange karakterer med, noe som jeg synes er litt synd. Karakterene er dessuten litt klisjèfylte. Jeg mener, hvor mange ganger har jeg lest om "ufrivillig helt"-personer? Altfor mange ganger. Men i denne boken virker det greit. Karakterutviklingen er også god. Espen er en feiging og en nerd i starten av boken, men konfronteres med seg selv. Han bukker ikke under presset, men står i mot og bruker kunnskapen sin om dataspill til å snu kampene til sin fordel. Eva er en god støttespiller, og det er vel tvilsomt om Espen kunne ha vunnet uten henne. "Bak enhver vellykket mann står det en kvinne og himler med øynene" er vel ordtaket.

Thursday, February 16, 2006

Femten Timer (Warhammer 40,000)

"Femten Timer" av Michael Scanlon

Orginalnavn: Fifteen Hours
Utgitt: 2004

Jeg leste denne boka fordi...Vel, jeg fikk den til jul. Pluss, jeg elsker Warhammer!
NB! Denne boka leste jeg på engelsk, så oversettelsen er ganske crappy!

Denne boka handler om den unge gårdsgutten Larn, som bor på en avsidesliggende planet i Imperiet med familien sin. En dag får han beskjed om at han kommer til å bli innrulert i den Imperiske hæren. Selv om han vet at soldater aldri får se sine hjemplaneter igjen, kjemper han seg gjennom en intens, fire-måneders trening. Deretter blir han og tusenvis av andre soldater sendt for å befri en planet som er under angrep av Orker; store, grønne muskelbunter av noen romvesener, som er både sterkere og flere enn menneskene. Etter syv ukers reise ankommer de planeten og begynner nedstigning med mindre transportfly. Selvfølgelig, skipet med Larn og hundrevis av andre blir skutt ned og krasjlander mitt i ingenmannsland. Når de prøver å flykte mot Imperiets linjer, er Larn en av de få overlevende under bombardementet fra Orkene. Når han tror han er i sikkerhet, får han en ubehagelig overraskelse: Han er på feil planet. Som om ikke det var nok, så får han vite at menneskene kjemper en desperat skyttergravskrig mot tjue ganger så mange Orker, forsyningene deres løper ut, og den forventede levetiden etter ankomst er kun femten timer.

Michael Scanlon beskriver med skremmende detaljer hvordan livet er ved frontlinjen i Imperiet, det blodigste og mest hensynsløse regimet i menneskenes historie. Et sted hvor en soldat bare er en blant mange, hvor ingen bryr seg om du dør, og hvor din eneste beskyttelse er soldatene foran deg. Man får tanker mot slaget ved Stalingrad mens man leser denne sykt spennende boken, der soldater blir henrettet ved den minste tanke på retrett. Historien følger en enslig soldat gjennom blodige kamper, nervepirrende venting, sult, tvil og hans sta vilje for å stå imot oddsene og overleve i femten timer. Denne boka må leses!

"Dette er det 40. millenium, og galaksen er badet i blod."

Monday, January 30, 2006

En bedrøvet laks

Jeg valgte å lese en bok av briten Douglas Adams, kalt "En bedrøvet laks". Adams er mest kjent for mesterverket "Haikerens guide til galaksen".

Orginaltittel: The Salmon of Doubt
Forlag: Completely Unexpected Productions. (Ja, det er navnet ^_^)
Utgitt: 2002

Denne boken er en bok Adams begynte med før han døde i 2001. "En bedrøvet laks" har ingen ordentlig historie, hvis man ser bort fra at dette er en skildring av Adams' liv. Boken er satt sammen av alle hans små artikler, fra the Independent, Natural Science Magazine og fra hans utallige foredrag. Noen vil kanskje si at denne boka bare er for de som er skikkelige fans av Adams, men jeg er uenig. Dette er en bok som er så morsom at jeg lo høyt flere ganger i løpet av boka. Adams er et geni i å ta opp små hverdagsproblemer og forvandle dem til store katastrofer. Spesielt morsomt er historien om Vandalen Frank (En elektriker) og historien om da Adams dro til Australia for å ri på djevlerokker. Men nå skal jeg ikke avsløre for mye..

Morsomme sitater fra boka:

"Det kan være vanskelig å tenke seg at noen av klodens kraftigste hjerner, drevet av den beste pizzaen som kan kjøpes for penger, ikke på et tidspunkt har tenkt: Ville det ikke være mye enklere om vi ble enige om én standard for likestrøm?"

"Kjøleskapet mitt har en merkelig egenskap: Man legger inn en flaske god champagne, og når man senere kommer får å hente den, finner man en flaske gyselig, billig hvitvin der den skulle vært."

"Uansett hvor øm og kjærlig kona di måtte være, så finnes det ting i livet som bare et stort drillkorps kan gi deg."

"Hvis man forsøker å ta en katt fra hverandre for å se hvordan den virker, sitter man umiddelbart igjen med en katt som har sluttet å virke."

"Jeg kaller ham Vandalen Frank fordi hver gang han skal fram til en ledning, pleier han å hogge seg fram gjennom alt som måtte være i veien - murpuss, treverk, vannrør, telefonledninger, møbler, til og med strømledninger han selv har lagt under tidligere angrep."

"Nå mistet jeg tråden ganske grundig ettersom Frank nettopp tok strømmen min før jeg rakk å lagre."

"Glem Frank. Dere er heldige. Dere har muligheten til det."

"Jeg vil ha muligheten til å gjøre følgende:
1. Skru på maskinen.
2. Jobbe.
3. Ha litt moro forutsatt at jeg har gjort nok av 2, noe som sjelden inntreffer."

"La en ting være klart. Jeg forguder Macintoshen min."